Jeg likte deg
da vi gikk på skolen.

— I mr. Lorenzos timer.
— Jeg likte deg også.

Gid jeg hadde visst det.

Men på den tiden
ville jeg trengt en håndbok.

Har du tenkt på andre måter
å tjene penger på?

Ikke sånn ordentlig.

Jeg jobbet på storsenteret
en stund.

La meg se på deg,
hvis det er greit.

Jeg har hatt et langt opphold.

Jeg snakker med Andre på tirsdag.
Er du med hvis det skjer noe?

Før jeg vurderer det
må jeg få fotfeste igjen.

Klart det. Rusle rundt,
puste fritt, se på himmelen.

Se hvor blå den er her ute.
Kos deg.

Når jeg er på plass
skal jeg si fra.

Men takk for
at du fikset det med Lana.

— Og for at du hentet meg.
— Klart det.

Vi ses.

Gå inn på rommet igjen, skatt.
Mor er opptatt.

— Det er ikke Ethan.
— Henry?

Ja. Kle på deg, og ...

Jeg har besøk akkurat nå ...

Kast ut den kødden,
ellers knuser jeg skallen hans.

— Hvem er han?
— Vent litt.

La det gå kvikt.

Du har ikke rett til
å komme her og ...

Det var et balltre,
og døra er bare papp.

Jada, jada.
La oss kle på oss, for faen.

Før jeg sender ut vennen min —

— så lov at du ikke gjør ham noe.

Ut.

Ringer du mor igjen,
knuser jeg skallen på deg. Forstått?

Ja.

Bra.

— Og ta med søpla ut.
— Det skal jeg.

Nå ble det tap.

— Hvor lenge har du gjort dette?
— Ikke lenge.

— Og jobben i butikken?
— Jeg fikk sparken.

Jeg la igjen penger før jeg
måtte inn. Mer enn nok.

— De tok slutt.
— Ja ...

— Og de satte spor på armene dine.
— Ikke kom her og spill hellig.

Du havnet i fengsel.
Jeg gjorde det jeg måtte.

Mor, vi legger det bak oss.

Det nytter ikke
å henge fast i fortiden.

Du kan ikke holde på sånn.
Ta turer. Ta sprøyter.

Og slett ikke for øynene på Ethan.
Han er ikke noe småbarn lenger.

Gjør du sånt så han ser det,
ødelegger du ham for livet.

Skal du ta deg av oss nå, da?

Som din kuksuger av en far, da
han stakk med homsevennen sin?

Far er et gammelt kapittel
som ikke er verd et ord.

— Har du funnet noe alt?
— Kanskje.

Vi ligger et halvt år etter
med regningene, —

— og vi har inkassofirmaet
på nakken.

Få skikk på deg selv,
og leiligheten.

Så skal jeg finne på noe.

Er Ethan hjemme?

— Hva?
— Det er meg.

Henry?
Når slapp du ut?

I dag. Får jeg komme inn?

Mor sa jeg skulle låse døren
fordi hun fikk besøk.

— Jeg kommer nå.
— Du trenger visst olje.

— Mor, har du noe som lukter godt?
— Jeg har den italienske.

— Du har visst trent.
— Ja, jeg har kjørt curls.

Og så ordentlig.

Viser du meg videospillene
du skrev om?

— Skal du bo her?
— Ja. Til det er styr på ting.

Tre uker senere ...

— Hvor er min?
— Jeg mistet den.

Og du tenkte ikke på å kjøpe en ny?

For lite tid og lyst til det.

Kødd.

Jeg tenkte det holdt
at jeg fortalte om min.

Niks.

Historien begynner
på Jamaica, der ...

— Tar Davids en "vannlekkasje"?
— Det pleier å virke.

Syns du fortsatt at
"tyggegummi er for fe og fehuer"?

Ja, og det er det.

Gå din vei. Jeg sover.

— Jeg sover!
— Beklager at jeg forstyrrer.

Men du har visst en vannlekkasje
i leiligheten.

— Ikke det jeg kan se.
— Jeg må sjekke rørene.

Slipp meg inn.
Jeg ordner det så fort som mulig.

Mr. Vasquez? Hallo?

Hallo?
Jeg må inn og sjekke rørene.

Mr. Vasquez!

Jeg holder på å kle meg!

Politiet. Ikke rør deg.

— Ikke rør armene. Comprende?
— Okay.

Anthony.

For noe piss.

— Er det andre der inne?
— Mi novia, på soverommet.

— Har dama di våpen?
— Nei.

— Hva heter hun?
— Hvis du husker det.

Fjern foten ... Faen! Pokker!

— Du har noe under skoa.
— Navnet?

— Rosalinda.
— Det er to navn.

— Det er bare ett.
— Og det er bare en der inne?

Det er bare henne.

Rosalinda!
Bulwark politi.

Lukk opp døren,
og kom ut med hendene i været.

Rosalinda! Er du der inne?

— Snakker Rosalinda engelsk?
— Ja, men hun har noe med ørene.

— Er hun døv?
— Hun har høreapparat.

— Det er slått av når hun sover.
— Han ser ut som en snorker.

Det heter søvnapnoe.

— Har hun skytevåpen?
— Nei, men hun har pepperspray.

— Gi deg!
— Derfor heter det "legger i jern".

— Det hindrer blodomløpet.
— Vi kommer før foten blir blå.

Tror vi.

Mye kulere leilighet enn min.
Lukta også.

Slipp inn Davids.

— Betjent?
— Førstebetjent?

— Du lever deg jaggu inn i rollen.
— Fetteren min er rørlegger.

— Er Vasquez i håndjern?
— På branntrappa.

Den døve kjæresten hans
er der inne.

Har dere tenkt å skyte henne?

— Har hun våpen?
— Det er 75 % sannsynlig.

— Hvor skal jeg stå?
— Ved vinduet.

— Du får slippe inn rørleggeren.
— En, to. Nå.

Politiet, okay?

Comprende?

Vesken virket litt tung.

Selv med tanke på all sminken
latinoer går rundt med?

Hun har en pistol.

Kom, skatt.

Vent her.

Lukk dørene, og slå på viftene.

Hvor la din novio den grønne
skuldervesken han fikk i går?

Kan jeg få noe klær på?
Jeg fryser.

— Det forsto jeg ikke. Gjorde du?
— Nei. Det lød litt som en delfin.

— Det går nok bedre når hun svarer.
— Hvor er vesken?

— Jeg vil snakke med en advokat.
— "Jeg vil ..." kiki—kiki?

Hvor er den grønne skuldervesken?

Vi så Vasquez gå inn hit med den
i går kveld klokken 23.

Den greie fyren som stakk av
og lot deg i stikken.

Men han hadde tid til
å ta med sin hjertenskjær.

Si hvor den er, så stikker vi.
Vi kan rekke frokost på Bert's.

Da glemmer vi kanskje deg
og pistolen din.

Hvor er den?

I skapet. Der borte.

I veggen bak dressene.

Jeg kan lukte speilegg.

Potetpannekaker.

— Og rugbrødtoast.
— Pluss kaffen du skylder meg.

Betjent?
Dra Vasquez inn igjen.

Vi har penger, dop og to idioter
vi må ta med på stasjonen.

Dere sa at hvis jeg sa hvor
vesken var, så fikk jeg gå.

— Kan du forstå henne?
— Nei.

Er det en gutt eller ei jente
som synger?

Ikke godt å si.

Ikke store forskjellen nå om dagen.

Den forskjellen forsvant da menn
begynte å si "vi er gravide" —

— når kona var det.

— Frokosten deres.
— Takk.

— Er sjefen så hemmelighetsfull?
— Unnskyld?

Kan vi få med maten?

Skal jeg pakke ned
alt det jeg hentet der borte?

Riktig.

Jeg skal hente esker.

Kjørte dere på
en bil full av frokost?

Vi fikk beskjeden din på Bert's, så
vi tok med maten. Lukten henger i.

— De har god rugbrødtoast.
— De får dem fra et bakeri over gata.

— Det er bråk med de dere tok i dag.
— Hvem klager?

En person så dere på branntrappa.

— Vasquez hadde våpen, og vi ...
— Det fins et videoopptak.

— Har du sett det?
— Ja. Det er ikke noe forferdelig.

Men det kunne være mye bedre.

Elendig lyd. Vitnet var for langt
unna til å høre noe. Bra for oss.

— Hvor hørte du dette?
— Av min kontakt på Channel 7.

Ansjos.

— Når blir den vist?
— 18—nyhetene. Dere overlever.

Men praten om høyere lønn
og forfremmelse er nok over.

Ansjos.

Vi ga ikke Vasquez så mye tyn.
Det var mest meg.

Du ga ham nok. Mr. Lurasetti
er også med på videoen.

Han gliste bredt da du plantet foten
på hodet til mannen.

Vår politisjef, —

— som er mexicansk—amerikaner,
er neppe særlig nådig.

Men dere har gode resultater,
det redder dere fra oppsigelse.

Politikk, som alltid.

Politikk er overalt, som mobiler,
og er like irriterende.

Å bli stemplet som rasist
i disse dager —

— er som å bli anklaget for
å være kommunist i 1950—åra.

Du sier kanskje noe krenkende
i en privat telefonsamtale.

Eller tar hardt i en minoritetsperson
som selger dop til barn.

Men underholdningsbransjen,
"nyhetene", trenger alltid skurker.

Og det er ikke det spor hyklerisk
at media skildrer fordommer —

— med sine blinde fordommer.

— Det er noe dritt, men sånn er det.
— Men jeg er ikke rasist.

Hver Martin Luther King Day
bestiller jeg svart kaffe.

Hvor lenge blir vi suspendert?

Seks uker. Uten lønn.

— Vi trenger timene.
— Jeg vet hva politifolk tjener.

Ta litt rugbrødtoast.

Ridgeman ...

Du må passe på.
Det er digitale øyne overalt.

Jeg gjør det jeg syns er riktig.

Sånn var jeg også
da vi to var makkere.

Det er ikke uten grunn
at jeg sitter her inne og er sjef, —

— og du hutrer på en branntrapp
i kulda med en 20 år yngre makker.

Anthony lar skravla gå,
men er stø nok.

Det var ikke poenget.

Takk for varselet, og kan du
legge inn et godt ord hos sjefen —

— ville det vært fint.

En ting til, før du går.

Jeg har sett opptaket et par ganger.

Du tok ham mye hardere
enn du behøvde.

Da vi arbeidet sammen,
var du ikke så hard.

Og?

Det er ikke sunt å være på gata
så lenge som deg.

Du oppnår resultater, men
mister overblikk og innlevelse.

Du ender som
en menneskelig dampveivals, —

— dekket av pigger
og drevet av galle.

Det er masse idioter der ute.

Ja.

Bruk fritiden til å tenke deg om.

Snakk med Melanie om det.
Vær sammen med henne og Sara.

Det skal jeg.

Jeg vil ikke.

Jeg vil ikke.

Sara?

Ja, mor, det er meg.

Skatt? Hva er i veien?

Skatt?

Kom her.

Velkommen tilbake, mr. Lurasetti.

Alle født i New York
kaller meg Tony.

Da sier vi Tony.
Et øyeblikk.

Er det noe galt med den, Tony?

Nei, den er nydelig,
akkurat som du lovte. Den er ...

Hvis Denise nøler når jeg frir,
vil nok denne overtale henne.

— Jeg har en sak på jobben, bare.
— Trenger du avdragsordning?

Jeg har pengene.
Det er en annen type problem.

Min kones brødre er psykologer,
og hennes søstre er advokater.

Jeg trenger ikke sånn hjelp
til den saken.

Jeg tenker på hvilken fremtid
jeg kan tilby kjæresten, og ...

... den har ikke
særlig mange diamanter.

INNHOLD I BOKS 2B BEKREFTET
OPPBEVARINGSTID: UKJENT

Vi må være klare i morgen kveld.

Her må du passe på.
Det er løver her.

— Kan vi skyte dem?
— Ja, men det blir vrient, —

— hvis vi ikke har ei hagle.
— Hvordan får vi tak i en? Faen!

Gå bak meg. Bli der.

— Niggeren kverka pusen.
— Vi må vekk. Det kommer flere.

Når vi er over elven,
må vi passe oss for slanger.

— Du er jo klar til en ekte safari.
— Jeg vil ikke jaget ekte dyr.

Det er noe rike hvite gjør.

Men du er god til dette spillet,
og de andre vi har spilt.

Ja, det er det jeg vil
når jeg blir voksen.

— Spille spill?
— Nei, være spillutvikler.

Skape verdener
som er annerledes enn de der ute.

Fins det skoler
der man kan lære det?

Ja, det fins.

Når du er ferdig med highschool,
kan du kanskje ...

Jeg må stikke.

— Kan du lagre spillet?
— Ja, det kan jeg.

Okay.

— Fetterne hans kommer vel?
— Ja.

Jeg liker ikke
at det er så mange spørsmålstegn.

Ikke jeg heller.
Men dagen ble rykket frem.

Vi har fått forskuddet vårt.
Og Andre har gått god for dem.

Jeg spør meg selv
om Andre også.

— Har du med forsikringen?
— I hanskerommet.

Hvorfor ville du ha dem
pakket i plast?

Noen ganger har en nigger
ikke tid til hansker, —

— eller til å tørke av fingeravtrykk.

Best vi ikke trenger dem.

Vi gjemmer dem i bilene.
Både kassebilen og fluktbilen.

Mye godt.

De to betjentene ble filmet
av et vitne i morges.

Begge er suspendert.

Ridgeman ble anklaget for unødig
maktbruk i 1998 og 2004.

Og Lurasetti ble suspendert
for brudd på regelverket i fjor.

Politidirektøren vil ikke ...

STENGT

Du har fem sekunder
til å tømme skuffen.

— Okay, okay.
— En.

To.

Tre.

— Fire, fem.
— Ja.

Jeg må ha ...

Vær så snill ...

— Skoene!
— Jeg glemte det.

— Hei.
— Hei.

— En øl?
— Nei takk.

— Jeg har tatt ekstra medisin i dag.
— Det var leit å høre.

— Hvordan har du det?
— Noenlunde.

Hva handler det om?

Noen gutter plaget Sara,
og en kastet brus på henne.

— Hvem var det?
— Hun kjente ham ikke.

Han var på sykkel.
Men samme hvem han var.

Det er femte gangen. Denne
møkkabydelen blir bare verre.

Det skal da ikke være en pine
for henne å gå hjem fra skolen.

Nei, det skal det ikke.

— Tilbød du å følge henne?
— Jada.

Men hun vet jeg ikke er så mobil,
og hun ville blitt flau også.

Hun har DNA fra to politifolk,
så hun er tøff.

Ja, særlig i forhold til alder
og kjønn, men hun blir større, —

— og snart får de guttene lyst til
å gjøre noe annet med henne.

Jeg trodde ikke jeg var rasist,
før jeg flyttet hit.

Jeg var så fordomsfri som en
tidligere betjent kan være. Men nå?

Vi må flytte.
Og det kan ikke gå fort nok.

Ja.

Og det med deg og Anthony
gjør det jo ikke bedre.

— Så du Vasquez—videoen?
— Ja.

— Og?
— Du trenger en ny vindjakke.

Ja.
Folk kommer med kommentarer.

Jeg har ringt Bulwark
Security Provider og ...

— Du skal ikke være vekter.
— Vi trenger penger til å flytte.

— Jeg kan ta smertestillende ...
— Det må du ta for å skrelle poteter.

— Det er ikke noe å diskutere.
— Men jeg vil gjøre noe. Jeg må.

Som mor, som tidligere politi ...

Ellers sitter vi to på et sykehus
en dag med datteren vår, —

— fordi hun er blitt voldtatt.

Ja ...

— Jeg tar meg av det.
— Hvordan?

Det fins en måte.

Men det er ikke noe
vi skal snakke om. Noen gang.

Greit.

— Sara?
— Ja.

Når går "Løveungene" på tv,
hvis du vil se det sammen.

— Men hvis du vil lese, så ...
— Det går fint.

Jeg har glodd på samme siden
i 20 minutter.

— Vil du ha noe snacks?
— Ja.

Har du kommet over det
som skjedde?

Ja, jeg har det fint.

— Hei.
— Hei.

— Vil du ha en småkake?
— Nei takk.

De er så søte før de blir store.

Jeg må ut en tur.
Jeg er tilbake om et par timer.

Jeg vil snakke med Friedrich.

— Hvem skal jeg si ...?
— Si at Ridgeman er her.

— Jeg går og ser om han er ledig.
— Det er han.

— Hvor mye koster de?
— 5000 dollar.

Så de er skuddsikre?

— Kan jeg by på et glass?
— Jeg kom ikke for å drikke.

Sitt ned.

Skal du ha deg ny dress, —

— nå som du med vold og makt
har skaffet deg litt fritid?

Nei.

Så hvorfor har du valgt
å oppsøke butikken min i kveld?

— Hvordan går det med din sønn?
— Veldig bra.

Moren og jeg ser på universiteter
med ham neste måned.

Han har gjort det veldig bra
på prøvene.

— Jeg tenkte han var begavet.
— Takk.

Jeg vet at du nødig gjør unntak.

Han var et barn, og jeg visste
at du skyldte meg en tjeneste —

— hvis jeg lot ham slippe.

— Hva kan jeg gjøre for deg?
— Jeg trenger et tips.

— Hva håper du å finne?
— En langer eller en kjøper.

Helst en som ikke er her fra byen.

Jeg er ikke like velinformert
som før.

Så ring noen som er.

Det gjør jeg.

Nå.

Anthony.
Hent meg hjemme kl. halv fem.

Ja, om morgenen.

Bruk det falske bilskiltet,
husk våpen, og gå i hverdagsklær.

Er du den berømte betjenten
jeg så på nyhetene?

— Sitter du baki der med vilje?
— Ja.

— Er alt okay med deg og Melanie?
— Ja da.

— Vil du si hva som skal skje?
— Jeg vil sove.

— Du skal kjøre til 19th og Brant.
— Hva skal vi der ute?

Hvert svar reiser flere spørsmål.
La meg sove til da.

Når vi er der får du svar,
og kan ta en lur, hvis du vil.

— Det lyder som spaning.
— 19th og Brant.

— Du vet vi er suspendert?
— Vekk meg på 18th.

Vi er på 18th.

Stans på hjørnet til høyre.

Før du tar på noe.

Askebegeret.

Et Big Orange—marked har åpnet
der jeg bor. "Alltid friske varer".

— Er det dritt?
— Jeg har ikke vært der.

— Jeg trodde Denise laget mat.
— Bare hjemme hos seg selv.

Hun går bare i økologiske butikker,
de selger dempet skyldfølelse.

Stans på andre siden
av søppelcontaineren.

— Bra her?
— Perfekt.

Ta to.

Det foregår noe i leilighet 633
i den beige bygården.

— Hva da?
— Vanskelig å si.

Særlig fordi leilighet 633
ikke fins.

Hva mener du?

Det er ingen dør nummer 633.
Ikke noe vindu eller ringeklokke.

Og det blir ikke levert post der.
Men den er der.

Det lyder som metafysikk.
Har du fått tips om det?

Ja. Min kontakt sier
at en viss Lorentz Vogelmann —

— lette etter et skjulested, og han
endte i nummer 633 i det bygget.

Vogelmann?
Det navnet har jeg ikke hørt før.

Han er ikke herfra.

— Hva driver han med?
— Distribusjon.

Mest heroin. Store kvanta.

Hva gjør vi her?

Spør du som sivilist?
For vi er sivilister nå.

Vi er som barnehagelærere
og boms som peller ølbokser.

Jeg vet
hvor jeg kastet skiltet mitt i går.

— Hva gjør vi her?
— Spaner på en mistenkelig mann.

Vi vil se om han har penger
som han ikke trenger.

Ansjos.

— Hvis du ikke vil være med ...
— Herregud.

Er du sinnssyk?

Du er suspendert,
og ikke for første gang heller.

Og nå vil du bli kriminell?

Hva faen har du tenkt med dette?

Nå?

Si noe.

Snakk!

Jeg fyller 60 snart, og har
samme grad som da jeg var 27.

I mange år trodde jeg
at vi to jobbet så bra, —

— og at jeg gjorde det
med tidligere makkere, —

— at det ville gi meg
det jeg fortjente.

Men politikk og nye tider
er ikke min greie.

Og den dritten viser seg
å være viktigere enn godt arbeid.

I går hindret vi at mengder av dop
endte i skolegårdene.

For det ble vi suspendert
fordi vi ikke gjorde det høflig.

Så hører jeg at min datter er blitt
angrepet for femte gang på to år, —

— fordi luselønna mi tvinger oss
til å bo i et lusete strøk.

Kona kan ikke hjelpe. Hun sliter seg
gjennom dagen på medisiner alt.

— Har de det bra?
— Ja, Melanie klarer seg.

Sara takler det bedre
enn de fleste på hennes alder.

Men hvem vet hvor mye
det skader henne over tid?

Du har hatt muligheter før.

Ta imot bestikkelser,
rappe heroin og penger.

Jeg var i tjeneste. I dag er jeg
en fattig sivil nær de 60.

Det kan jeg leve med, men jeg vil
ikke kreve det av familien min.

Hvis vi samler alle idiotene
vi har fakket, —

— ville de sikkert fylt to fløyer
i fengslet, kanskje tre.

Vi har evner og rett til å skaffe oss
adekvat kompensasjon.

— Herregud.
— Bryllup er dyre.

— Det er ikke det jeg tenker på.
— Får vi lønn nok for jobben?

Dropp foredraget. Jeg er for smart
til at du kan manipulere meg.

Jeg så hvordan du kikket
på vesken i går.

Hysj. La meg tenke.

— Ansjos.
— Syns du? Så bare sett meg av.

— Det må ikke skje deg noe.
— Jeg klarer det selv.

Det vet du ikke.

Hvis det blir for farlig,
trekker jeg meg.

Dette er jævlig dumt.

Det er jævlig for deg,
og det er jævlig for meg.

Like jævlig som lasagne på boks.

Men så snu, og sett meg av.

Hvis du gjør dette,
så gjør det for din egen skyld.

Ikke fordi du syns synd på meg,
eller fordi vi er makkere —

— eller venner som griller
og ser boksekamper sammen.

Gjør det bare for pengene,
og ikke noe mer.

Maskerer vi oss?

Jeg har med skuddsikker maske
og vest, og noe tåregass.

— Jeg er med til jeg bakker ut.
— Okay.

— Lorentz Vogelmann?
— Ja.

— Han ser steinhard ut.
— Det er han.

Vet du om sakene hans er i 633?

Nei, men når vi vet han er der,
skygger vi ham.

Har du en tidsramme?

Min kontakt sa han har leid 633
i to uker. Dette er dag to.

— Hva med kjøretøy og kontakter?
— Det får vi vite nå.

— Kamera?
— Takk.

— Ta deg en lur.
— Med glede.

Når jeg våkner, så spør meg
om jeg fortsatt er med.

Har jeg evaluert i fem timer?
Du skulle dytta til meg.

Ingen grunn til det.
Er du fortsatt med?

Ja, til jeg bakker ut.

— Har du sett Vogelmann alt?
— Niks.

Jeg kjøper noe mat.

— Vil du ha et eggesmørbrød?
— To. Og en brus.

Amen.

Jeg har hørt og luktet på det
i 98 minutter nå.

Det beste med spaning
er de gangene du spiser.

En maur alene
kunne spist det fortere.

Nei.

Ta to.

— Jeg nyter ettersmaken.
— Ikke alle gjør det.

— Hvor parkerte du?
— Du holder på å bli senil.

— Låste du ikke?
— Jeg glem...

Jeg tenkte på noe annet.
Unnskyld.

— Er det din veske?
— Jeg tror ikke det.

Se rett frem.

Ta på setebeltet, og lås dørene.

Paco, sett opp solskjermen,
por favor.

Tøm lommene. Legg alt i vesken,
ellers maler dere hus i Himmelen.

— Ikke gjør oss noe.
— Dere har fem sekunder.

— Fire, tre ...
— Jeg har ikke mer.

— Her også.
— Få se foret i lommene.

Se.

Slå av telefonen.

Ha det.

Jeg går ut fra ...

Du ...

Punkterfri.

Se inni.

Hvis noe beveger seg der inne,
en rotte, en mus, en myggbaby, —

— kommer du til
å ringe på Allahs port.

Åpne panseret.

Er alt som bestilt?

Blodet er gratis. Nøkler.

— Brett, er det deg?
— Korrekt.

Se i skapet.
Jeg har kjøpt noe til deg.

Prøv den på.

Alt du kjøper til meg
passer perfekt.

— Takk skal du ha.
— Du kan takke meg i sengen.

— Nå, har dere banket noen i dag?
— Sånt gjør vi bare på jobb.

— Dette var nydelig.
— Hyggelig at du likte det.

Du er fåmælt. Skal jeg utlede
at vi ikke snakker om jobben?

Ja, utled gjerne det.

Selv om du er suspendert
og faktisk sivil?

Kriminelle tar jo ikke pause
fordi to politimenn gjør.

Og vi gjør jo ikke jobben vår
bare for lønnens skyld.

Hva?

Ikke prøv å bløffe en
som er smartere enn deg.

Mye smartere.

Har du sett at jeg har kjøpt med
cannoli fra Fiorenzo's?

Bare du ikke
setter karrieren i fare.

Det gjør jeg ikke.

Syv ukjente biler.

Hvis Vogelmann er i bygningen
og er i bil, er en av dem hans.

— Er du fortsatt med?
— Helt på kanten.

Denise?

Hun merket at det var noe galt.

Jeg sa ikke noe.

— Og?
— Jeg hentet forlovelsesringen.

— Hos Feinbaum?
— Ja, samme dag vi tok Vasquez.

Dum timing,
men jeg ville fri likevel.

Det skulle ikke påvirke privatlivet.

Men hun var i dårlig humør —

— den kvelden etter en situasjon
på jobben, så jeg gjorde det ikke.

Så foreslo du dette,
og det er helt greit for meg —

— at vi ribber en kjip langer,
hvis det ikke er for risikabelt.

Men da jeg så Denise,
selv før hun mistenkte noe ....

Jeg kan ikke fri før etter dette. Jeg
svarer unnvikende når hun spør.

For første gang
siden jeg dro til gullsmeden —

— er jeg ikke sikker på
at hun vil si ja når jeg frir.

— Jeg kjører deg hjem.
— Jeg har ikke bestemt meg ennå ...

Faen heller. Du har bestemt deg,
selv om du ikke tror du har.

Du er ung og har flere muligheter
enn meg. Be om en ny makker.

Jeg vil ikke ha en ny makker.
Jeg gjør dette ferdig.

— Du er ikke forpliktet til å ...
— Jeg er forpliktet av mitt ord.

Takk.

To smørbrød. Og jeg betaler ditt
hvis det ikke er med fin salami.

Her kommer det en.

Det er gjesteparkeringen.

— De typene har fortid.
— Ja, de er ikke uplettet.

Tror du de skal møte Vogelmann?
Er de kjøperne hans?

20 % sjanse. Heller mellommenn
eller lokale gorillaer.

Og to brus.

Ansjos.

Ridgeman.

— Vogelmann?
— Og de svarte karene vi så i stad.

— De kjører vestover.
— Er du sikker på ...?

Den gamle damen
må visst få renset luftveiene.

— Ikke kyss ham bak.
— Å kjøre sent røper oss.

Hva ligger i vest?

Mer av dette,
så motorveien og skoleområdet.

De skal nok ikke
stjele fargeblyanter.

Lyst å gi dem litt jernverk?

— Trenger vi det nå?
— 5 %.

Bare for å punktere dekkene, hva?

— Vi skal ikke drepe presidenter.
— Du må gi et bedre svar.

Vi har kurs for ukjent farvann, —

— og jeg kjenner mine grenser,
men ikke dine.

Så før jeg monterer en kanon,
som jeg sist brukte i hæren, —

— vil jeg vite at du ikke vil drepe
for å begå et ran.

Vi skal ikke drepe noen.

— Den grensen er i armert betong.
— Enig. Så begynn å montere.

Kollektivfeltet,
foran den svarte SUV'en.

Ikke la den bli forkjølet.

— Tror du salget skjer i dag?
— Ja, det gjør det.

To skurker og en straffedømt,
ute på en tidlig morgentur.

Men det er nok bare
et innledende møte.

Vogelmann hadde to svarte vesker
da han satte seg inn.

Er det noe mer
du har glemt å fortelle meg?

Nei.

Små detaljer, som at en av
mennene hadde en bazooka?

Jeg var våken i flere timer,
mens du duppet av. Jeg glemte det.

Greit.

Og du kunne jo bare latt meg sove,
så alt gikk i vasken.

Det burde jeg vel gjort.

Pga. veskene er det 70 % sikkert
at salget skjer nå.

Hva med de andre 30?

Vogelmann skal vise noen
pengene eller varene.

— Det kommer an på rollen hans.
— Veskene ...

Finansstrøket?

Hva skjer her?
Har du peiling?

Jeg skroter forklaringene jeg har,
for ingen av dem passer.

Fortsatt ikke ferdig bygd.

Skal jeg sende eller overrekke deg
diplomet på at du er et geni?

Virkelig kult.

Og det sier du,
før du bruker homohåret ditt?

Jeg kan ikke si det etterpå.

— Skal vi gå forbi?
— Klokken 5.45.

Hvorfor akkurat da?

Det opplagte møtetidspunkt er 5.30,
og de andre kan være sene.

Hvis ikke Vogelmann
kommer for sent.

Mulig, men neppe sannsynlig.
Og jeg går forbi alene.

— Jeg pleier ...
— Du er knapt nok her.

Og det er jeg
som må ta de store sjansene her.

— Jeg sminker deg først.
— Ikke noe søl.

— Jeg har drevet med graffiti.
— Og hvordan så det ut?

— Du var ikke et hakk bedre.
— Jeg laget bare tags.

Du prøvde å lage kunst,
og tegnet en pitbull —

— som så ut som en skilpadde.

STENGT

— Ingenting.
— Vi kan finne et tak med utsikt.

Vi kan bli oppdaget, eller komme
fra hverandre hvis det skjer noe.

Det er et dårlig sted å ...

Hvem faen er de?

De må ha vært der
før Vogelmann kom.

Det er dem.

— Hvem?
— De to svarte karene.

De som kjørte Vogelmann.

— Ansjos.
— Faen.

Hva tror du foregår?

De regner tydeligvis med å bli sett
på kamera en eller annen gang.

Det er det eneste
som forklarer den forkledningen.

Hva slags jobb?
Ran? Kidnapping? Mord?

En av de, ja.

— Trenger du hjelp?
— Nei. Unnskyld.

Holder du heisen?

Hold den!

Jeffrey.

Jeffrey, slipp meg inn.

— Lukk opp.
— Jeg var på badet, Kelly.

— Hvorfor er lenken på?
— Skulle du ikke på arbeid?

— Du svarer ikke med spørsmål.
— Slutt å kjefte på meg.

Gå nå ned trappen igjen,
og ta bussen på arbeid.

— Åpne nå.
— Jeg kan ikke.

— Selvfølgelig kan du det.
— Jeg vil, men jeg kan ikke.

Barselpermen er over,
og du har brukt all ferien —

— og alle sykedager
for å være sammen med Jackson.

Han trengte meg.

Jeg tar meg godt av ham, —

— og det gjør jeg
helt til du kommer hjem fra jobb.

— Jeg hater deg.
— Jeg elsker deg dobbelt så mye.

Du må dra på arbeid.
I dag.

Jobben min er så teit.

Jeg tjener penger på
å selge biter av mitt liv, —

— så rike mennesker
jeg aldri har møtt —

— kan plassere penger
på steder jeg aldri har sett.

Hvordan kan jeg snakke om
bankkonti når barnet mitt er her?

Jackson trenger bleier, klær
og den beste barnematen.

Han trenger skoleutstyr og kanskje
regulering, som jeg og brødrene.

Alt det koster penger,
og du tjener mye mer enn meg.

Jeg vet det.

— Vær så snill, dra på arbeid.
— Javel.

Beklager at jeg sa
at jeg hater deg.

— Jeg vet du ikke mente det.
— Men får jeg se ham?

Bare gjennom sprekken?

Jeg lover å gå
hvis jeg får se ham litt.

Jeg må ta på ham.
Så lover jeg å gå.

Det løftet har du brutt før,
og det nylig.

Lover du ved ditt barns liv
at du går når du har tatt på ham?

Nei, nei, nei.
Si det høyt, ellers gjelds det ikke.

Jeg lover ved vårt barns liv
å gå på arbeid —

— når jeg har tatt på ham.

Du lovte ved hans liv.

Vi ses
når jeg kommer hjem fra arbeid.

Så søt.

— Hei.
— Velkommen tilbake.

Gode gud, og han være lovet!

Kan dette strålende bildet
på moderskap som kommer her —

— være vår elskede
og savnede mrs. Summer?

Velkommen tilbake
og gratulerer med —

— å ha satt til verden
en sånn nydelig gutt.

Takk, mr. Edmington.

Vi har store forventninger
til gutten.

— Forventninger på verdensplan.
— Det har jeg også.

I så fall stemmer
våre forventninger overens.

— Velkommen tilbake.
— Godt å se deg.

Ditt fravær har tynget oss.

At du kom tilbake er en velsignelse.

— Det var bare tre måneder.
— Men likevel en bedrøvelig tid.

Du burde ikke se så godt ut
etter en fødsel.

— Det er litt irriterende.
— Takk.

— Jeg har laget cupcakes.
— Med ekstra sjokolade.

— Din mann hjalp meg med det.
— Et lite tegn på vår hengivenhet.

Mr. Edmington, dere alle,
tusen takk for dette.

— Det var tungt å forlate barnet ...
— Venter vi levering i dag?

Ikke så vidt jeg vet.

Hør etter. Hendene i været,
og hold dem der, ellers dør han.

Hold hendene oppe.
Samarbeid.

Hvis dere gjør brå bevegelser,
blir dere likvidert.

Hvis politiet dukker opp,
blir alle likvidert.

Ikke sett penger høyere
enn et levende hjerte.

— Har dere forstått?
— Ja.

— Mr. Edmington?
— Ja.

Er det ansatte baki?

Er det tilfelle, så hent dem.
Du har 20 sekunder.

Nei, det er ingen baki.
Alle er her ute.

Er du sikker på det svaret?

— Du virker usikker.
— Alle er helt sikkert her ute.

Vi godtar det svaret.

Tar du feil, blir testiklene dine
skåret av med denne.

Ikke gjør noe overilt.

— Alle er som sagt her ute ...
— Du der.

Du virker ærlig og lydig.
Bind alle på hendene.

Unntatt banksjefen.
Bruk disse.

Bind hendene bakpå ryggen,
stramt.

Ikke si noe til noen,
ellers blir du likvidert.

— Mr. Edmington?
— Ja.

En av oss blir med deg
ned til velvene. Åpne alle.

Jeg skal åpne alle boksene jeg kan.

Hvis ikke vår mann er tilbake
med gull om tre minutter, —

— likviderer vi denne kvinnen.

4 ranere i N Bulwark Bank.
SEND POLI

Send det.

Kan dere sørge for
at barnet mitt får denne?

Han heter Jackson.

— Han må ha kjørt denne veien.
— Vet de at vi skygger dem?

30 %. Men jeg håper
de så oss i Brownvine.

Håper du de så oss?

Ja, hvis de har luktet lunta
dropper de kanskje planen.

Jeg er glad
du prioriterer annerledes nå.

Sivile er i fare. De er viktigere
enn penger. Var du i tvil om det?

Litt, kanskje, men det er godt
å få tingene på det rene.

Trusted Bank of North Bulwark.

— Er det et skyteskår?
— Hva mener du?

Ser du den gluggen
over ordet "security"?

Det sitter en der inne.

— Så det er et ran?
— Jepp.

— Venter vi til de kjører?
— Ja.

Det er et ran
til noen gjør det til noe verre.

— Vil du avskjære dem?
— Det nytter ikke.

Vi er i finansstrøket en arbeidsdag.
Vi kan ikke konfrontere dem her.

— Drar de tilbake til p—huset?
— 50 %.

50 % gir ingen svarverdi
ved et ja/nei—spørsmål.

Jeg håper ikke
den kødden er for nysgjerrig.

"Banken åpner igjen
om femten minutter."

— Kanskje han sa femti.
— Sikkert ikke.

Han er rene sigarettreklamen.

De laster opp.

Ansjos.

Pokker.

Vi kunne stanset dem.

— Har du noe å si?
— Fokuser på det.

Vi lot de menneskene bli drept.
Skal du ikke si noe?

— Ikke noe å si om vår skyld?
— Dine italienske følelser sier nok.

— Faen ta deg, din iskalde jævel.
— Den operaen har jeg ikke hørt.

Det var for sent å gjøre noe.

Vi kunne advart Bulwark politi
da bilen forlot p—huset.

Sjansen for at det ville ha noe å si
på de 16 minuttene —

— var ikke 50 %, ikke 25 engang.

Vil du kontakte Bulwark politi
eller FBI, så vær så god.

Men den bilen og de morderne
vil være over alle hauger —

— før noen etat rekker å rykke ut.
Vi må ta det.

Dere sa dere bare ville drepe
i selvforsvar. Dere lovte.

Kjør ut på motorveien.

Det der var helt unødvendig.

Vil du utdype kritikken?
Gi oss det urbane synspunktet?

Han har ikke mer å si.
Hold munn nå.

Følg med på veien.
Vi klarer dette.

— Muscles, Slim.
— Ja?

Legg våpnene i hanskerommet.

Det var ikke et forslag.

Javel.

Dekk til våpnene
med sportsseksjonen.

Lukk hanskerommet.

— Lukk det.
— Det er lukket.

Vi hørte ikke klikket.
Vi vil høre et klikk.

Dere åpner ikke hanskerommet
uten at jeg har gitt dere lov.

Greit.

Ser du noe?

Nei, ikke noe.

— Faen. Motorveien.
— Hvor skal de, tror du?

Et øde sted der de kan bytte bil,
men der det er ...

— Vi må fylle bensin snart.
— De også.

Vi stanser når de gjør.

— Har du bensindunker i bilen?
— Stilte du meg et spørsmål?

— Stille.
— Jeg må tisse.

Den andre typen stille.

Ett ord til,
så ser du ut som en pirat.

Dekk det til.

Ligg stille.

Tiss.

— Slim.
— Ja?

Kom hit og fjern damepisset.

Vi skal klare dette.

Bare gjør det du blir betalt for,
og glem de baki.

Husker du at moren din tok oss
med ut hit på fødselsdagen din?

Du og jeg og minst ti andre unger?

Det var noen jenter også, —

— selv om vi egentlig
ikke ville ha dem med.

Men det var din søsters venninner,
og et par naboer, vel.

Du ville ha en iskake.
Den var i en kjølebag.

Hva forestilte den igjen?

— Tyrannosaurus rex.
— Ja, riktig.

Nå husker jeg det.
Det var en T—rex.

Og hoggtennene var laget
av candy corns.

Men de var hvite med røde spisser,
som blod.

Fra byttet den akkurat hadde spist.
En stegosaurus eller noe.

Jeg elsket dinosaurer dengang.

Og du ble dritsur fordi moren din
ga meg det største stykket.

Ja. Bursdagsbarnet
skal ha det største stykket.

Det står i Mammahåndboka.

Men hun visste nok at mor
ikke tok seg særlig godt av meg.

Hun visste det.

Jeg var alltid glad i henne.

Hun visste det også.

Takk, bro.

— Vi klarer dette. Sammen.
— Ja.

— Følger det noen etter oss?
— Det er en ...

Det er bare en grønn pickup
og en grå bil —

— som kom ut på veien
for en stund siden.

Vær på vakt.

Er jeg alltid.

Det er fem døde,
to hardt sårede, og en er savnet.

Den siste er et gissel.

— Banken hadde mottatt mye gull.
— Ikke tilfeldig.

Herregud.

Seks mennesker
fikk satt punktum.

Seks mennesker døde.

Jeg må vite hva hun ville sagt
hvis vi ikke kommer tilbake.

Vi kommer tilbake.

100 %?

Jeg er på 80, kanskje 85.
Du er på 70.

— På grunn av erfaringen?
— Og så er jeg ikke italiener.

Det er svareren hennes.

Hei, Denise. Jeg ... Jeg vil be deg
om noe. Det er nokså viktig.

Jeg er ute å kjøre og trenger
opplysninger, som ligger hjemme.

Så hvis du kunne hentet dem,
ville det vært flott.

De ligger i høyre lomme
på den brune blazeren min.

Den med fiskebeinsmønster,
som jeg hadde på hos din søster.

Jeg vet det er ubeleilig,
men det ville vært til stor hjelp.

Ring når du har funnet dem.

Det var det. Vi snakkes.
Jeg elsker deg. Ha det.

Ikke noe videre romantisk frieri.

Denise er smart. Hva hun svarer
avhenger ikke av hvordan jeg frir.

— Jeg gir deg ...
— Ikke si hvor mange prosent.

Pass på her.

Jeg har sett det.

La oss bestille takeaway
når vi er ferdige med dette.

Jeg kunne spist det
rett fra bakeformen.

Okay.

— Muscles?
— Ja?

Følger noen etter oss?
En grønn pickup, den grå bilen?

— Nei.
— Sjekk speilene, takk.

— Ikke annet enn rust og luft.
— Jeg holder øye.

Muscles?
Hvem blinker du til?

Ingen.
Det var bare gammel vane.

Pungrotte.

Kjøleskap. Død rotte.

Vi'r fremme.

"Vi er fremme",
ikke "vi'r fremme".

Du forsto meg, gjorde du ikke?

— Gjorde du ikke?
— Se rett frem.

Niggeren pisker opp stemningen.

— Er garasjeportene urørt?
— Ser sånn ut.

— Åpne høyre port.
— Får jeg ta med pistolen, så ...?

Nei.

Pungrotte.

Kjøleskap.
Død rotte.

Få nøkkelen.

— Få nøkkelen.
— Skyt ham. Bruk ekstranøkkelen.

Den sitter på knippet
jeg ga Slim.

— Hvor er nøkkelen?
— Har du sett i ræva på mora di?

Hvor er nøkkelen?

Spør en spesialist
i endetarmslidelser.

Hold ut.

Stikk av. Bare la meg være.

— Lukk den svarte kjeften din.
— Stopp, stopp! Henry, stopp.

Pokker.

Alt var min skyld, min idé.

Løp.

Henry! Få tak i gullet,
og gi litt til mor.

— Jeg skal ta meg av henne.
— Kjøp tv til henne. En sånn ...

— Ser du nøkkelen?
— Han har svelget den.

Og Slim er der ute ennå.

Skal vi kjøre rundt
og angripe dem bakfra?

Vi må stenge dem inne
med en gang.

Skyting kunne ikke foregått
på et bedre, mer øde sted.

De har visst problemer
med de ansatte.

— Cheryl Reed lever ennå.
— Inngangsdøren ser pansret ut.

— Skal hun rydde opp etter dem?
— 75 %.

— Hva med de siste 25?
— Jeg vet ikke. Noe mystisk.

Dette er overdrevet.

— Du har lekkasje.
— Jeg vet det.

— Ikke bli skutt.
— De har ikke riktig vinkel.

Hvis ikke de går ned på bakken.
Det har jeg, så jeg får skutt først.

— Lærte du det i hæren?
— I geometri.

Så du hva som skjedde
med han andre?

Han tynne svarte? Nei.

Han forsvant visst
under den første salven.

Det er en variabel
vi kunne klart oss uten.

Start festen.

Bommet du?

Ikke kødd.

Den bunkeren på hjul
har punkterfrie dekk.

Ta ut magen,
så ikke nøkkelen havner i tarmene.

Det skal jeg.

Tror du det er purken?

Bare hvis de er korrupte,
og vil ta gullet.

Jeg tror det er Slims folk.

Konsentrer deg om arbeidet. De to
er ikke rustet til en kamp mot oss.

— Den lyse kødden likner på ...
— Jeg vet det.

Ikke stikk hull i leveren.
Den stinker jævlig, særlig på svarte.

Lemp ham ut, og kjør.

Hylser.

Skal vi varsle dette, anonymt?
Vi er ikke rustet til dette.

Nå blir det merkelig.

Inn i bilen.

— Kjører vi på dem?
— 100 %.

— Takk for varsel.
— Gjør deg klar.

— Ser en adressen i bildet?
— Tydelig.

— Og hun er yngre enn hun ser ut.
— Hun har sikkert født barn.

Bor det noen du er glad i
på denne adressen?

Bildet og svært stygge instrukser
blir sendt til våre folk —

— hvis du ikke gjør som vi sier.

— Nå sildrer bensinen ut.
— Ja, jeg er ikke døv.

Jeg er bekymret.

Skal vi fortelle dem
at vi er politi?

Nei, det øker risikoen
for et gisseldrama med 60 %.

Hei! Grauthuer!
Hør etter.

Dette er det eneste tilbudet
dere får. Vi vil bare ha gullet.

La gullbarrene ligge, og kom ut.
Så lar vi dere stikke.

Hvis dere blir i bilen,
dreper vi dere alle.

Vogelmann, håndlanger 1 og 2,
jenta, alle.

Hent beholderen.

— Med tåregass?
— Bensin.

Bare begynn møtet.
Jeg blir forsinket.

Budsjettet tar ikke høyde for
rullestolramper og metalldetektorer.

Jeg ordner dette for Tony,
og så snakker vi om det senere.

Takk. Ha det.

Dere har 45 sekunder
til å komme ut.

Dere har 15 sekunder.

Ser ut som en kvinne,
men sjekk.

Det er en hunn.

Mrs. Reed?

Hva har skjedd med Vogelmann
og håndlangerne?

Kan du krabbe rundt
på den andre siden av bilen?

— Kan du høre meg?
— Jeg er på vei.

Bare fortsett.
Du klarer det flott.

Du er nesten fremme.

Er du okay?

Kom her.

Jeg vil ikke se
hva som er under.

Bilen var helt uskyldig.

— Jeg kjører deg på sykehuset.
— Nei, det gjør for vondt.

Og det er ingen vits.

— Jeg vet ikke jeg skal si nå.
— Det er ikke så mye å si.

Jeg håper bare ikke ...

... at denne feilen
blir det man husker meg for.

— Jeg holder navnet ditt utenfor.
— Jeg håper du kan.

Det skal jeg.

Skal jeg ta den?

— Hun har ringt.
— Jeg vet det.

— Jeg skriver for deg.
— Koden er ...

Jeg kan den.

— La meg holde den.
— Her.

— Beklager.
— Det var ikke det jeg ville høre.

— Skal jeg knuse den?
— Ja.

Faen i helvete!

Faen!

Bra nok?

— Jeg overgir meg.
— Kom ut med hendene oppe.

Jeg må på syke...

Kast bensindunken, nigger.

— Pengene skal ikke gå opp i røyk.
— Gull brenner ikke.

Det skal ikke smelte.
Og det er kontanter der inne også.

— Vil du ta Vogelmann selv?
— Niks, du er eksperten.

Se hva du har fått til alt.

Du har drept nakne damer,
og alt mulig.

Kødd.

Neste kule
er ikke en advarsel.

Fin skuddsikker vest du har.
Den får deg til å se slank ut.

Som når damer tar på korsett.

Flottere enn vindjakken du gikk i
da du tråkket på den mexicaneren.

— Hvor fikk du øye på meg?
— Da dere kjørte forbi banken.

Og to ganger,
da dere fulgte oss på motorveien.

— Hva vil du?
— Bare bli der.

Så jeg kan takke deg for
at du kverket de kjipe svina.

Gjør suspendert politi ofte det?

Raner de bankranere?
Hvorfor tar du den av?

Jeg trenger remmen
til å stanse blødningen.

Okay.

Jeg vil spørre deg om noe.
Hvis du prøver deg med løgn, —

— sender jeg en video der man ser
deg drepe jenta, til nyhetene.

Jeg hadde god utsikt,
og filmet deg da du tok av masken.

— Spør i vei.
— Hva ved Bulwark politi ...?

— Nigger.
— I like måte.

— La oss snakke om dette.
— lag ord.

La oss rydde opp i dette
og dele gullet.

Vi kan slåss videre,
til vi er krøplinger, eller døde, —

— eller vi kan gjøre et varp.
Jeg ser ikke noe dilemma her.

Å stole på en pill råtten purk,
eller ikke, det er et dilemma.

Jeg vet bare
at du gir faen i det du lover.

Datteren min ble angrepet
for femte gang for to dager siden.

Kona har multippel sklerose
og må gå med stokk.

Jeg trenger dette.

— 70/30.
— 60/40.

Okay.

— Er det en fluktbil der inne?
— Politimannen er smart.

— Den skal kjøres på sjøen.
— Okay.

Vi tømmer våpnene, langsomt,
så ingen av oss blir fristet.

Greit.

Hva med vennene våre?
Vi kan ikke la dem ligge her.

Og vi kan ikke ta dem med oss
uten å risikere å bli oppdaget.

Vi begraver dem.

Vi visste ikke
at de ville ta ei dame.

Ingen skulle bli skutt,
hvis ikke vi ble angrepet.

Trodde du på det,
eller ville du bare gjerne tro det?

Det er ingen våpen her inne.

— Det var masse i kassevognen.
— Jeg holder ord. 60/40.

— Vi går inn i vognen sammen.
— Helt greit for meg.

Det lukter ikke
så godt der inne.

— Vi legger gullet her.
— Hvorfor? Det vraket er dødt.

Jeg må kjøre den. Du skal ikke
stikke av med alt i din bil.

Du er så paranoid at det smitter.

— Jeg vil bare unngå fristelse.
— Politimannen er prest.

— Vi kjører langsomt.
— Bra greier.

Det lukter
som om alle har driti i buksa.

Ligg unna våpnene.

Gjør datteren din honnør for deg
på farsdagen?

Hun viser respekt.

Er alt i veskene?

Ja, bortsett fra noen småbiter
på betongen.

— Jeg hekter av disse.
— Okay. Jeg henter veskene.

Beklager.

Ikke kjør ut i gjørma.

Er du skolelærer og vant til barn
som vet ikke en dritt?

Du mente sikkert
"som ikke vet noe".

— Du forsto meg, ikke sant?
— Ja.

Men du er mye smartere enn
du høres ut, har jeg oppdaget.

Det er godt å være undervurdert.

Er du redd jeg skal ta feil
av bilen og en ubåt?

Sitt rolig.

— Hva faen gjør du?
— Jeg er føre var. Få mobilen.

— Den videoen er forsikring.
— Nei.

Du kan utpeke meg, hvis det trengs.
Jeg kan gjøre det samme mot deg.

Så vi holder munn begge to.

Med videoen kan du presse meg,
eller du kan sende den til noen.

Det skjer ikke.
Vi har en avtale på 60/40.

Jeg bare fjerner fristelsen.

— Fjern den pistolen fra halsen min.
— Gi meg mobilen og koden.

— Fjern den.
— Jeg vil ikke gjøre deg no...

Jævla idiot.

Jeg ville ikke presse deg.
Du skulle stolt på meg.

Før dette
hadde jeg bare stjålet biler —

— og banka fyren
som gjorde broren min invalid.

Jeg har aldri drept noen før.
Faen.

Begrav min venn.

Jeg vil ikke ha ham
innblandet i dette.

— Okay.
— Takk.

Var det sant,
det at datteren din ble angrepet?

— Og at din kone har sklerose?
— Det var sant.

— Okay, jeg gir dem noe.
— 40 %.

Jeg gir ikke 40.
Men jeg skal ta meg godt av dem.

Beklager å legge deg hos purken,
men jeg kan ikke være kresen nå.

Når dette er glemt, kommer jeg
og begraver deg ordentlig.

11 måneder senere ...

Hei, Henry. Christopher kan godt
gjøre dette ferdig på gjesterommet.

Det går bra. Du liker jo å se
på havet under massasjen.

Du har fått post.
Det var visst fra megleren din.

Jeg orker ikke å se på tall nå.
Er Ethan her? Eller hos Jeremy?

— Han er inne på spillrommet.
— Okay.

— Har du lyst på sushi i kveld?
— Jeg kan lage noe selv.

Takk. Jeg gleder meg
til maten du lager.

Er spillet bra?

— Er du ferdig med alt?
— Langt om lenge.

— Hei, skatt.
— Det kom en pakke ...

Lukk døren.

Jeg tror den er fra far.

— Hva er returadressen?
— Ridgeman, og en postboks.

Få se den.

— Den var tung.
— Jeg kan hjelpe deg å åpne den.

Nei, den er adressert til meg,
og jeg vil åpne den selv. Alene.

— Mor, jeg vil ...
— Sara.

Okay.

Jeg kunne ikke lage mat,
så jeg har bestilt kinamat.

Kyss?

Takk.

Sett det på pause.

Da jeg var ute for å sende pakken
kom jeg på det spillet —

— vi spilte
rett før alt endret seg for oss.

Det i jungelen.
Har du det ennå?

"Shotgun Safari"? Ja.

Er du klar?

Ja.
La oss jage løver.

Oversettelse: Tron Furu
Scandinavian Text Service 2019